"Vandremetoden vil noe forenklet si at alle i tauet kan være i bevegelse samtidig.
Dette er det som i hovedsak skiller vandremetoden fra klatremetoden,
og dette er derfor den raskeste måte å bevege seg på."
(Haslene, 2011:4).
 |
| Brevandring. Foto: privat |
Et godt taulag har gode rutiner. For at brevandringen skal foregå på en trygg måte må taulaget kunne de ulike sikringsmetodene. Da forhindrer man utglidninger og fall ned i sprekker eller fra topper. Det viktigste for trygg ferdsel på bre er gjennomtenkte valg. Ved å venne seg til å forutse hva som vil skje ved valgene man gjør, kan man lettere unngå fall og ulykker (Haslene, 2011)
 |
| Taulag har posisjonert seg og valgt å sikre seg med en isskrue. Foto: privat |
For å gjøre gode veivalg og utføre god sikringsteknikk må man alltid tenke konsekvens. Etter hvert vil det komme naturlig å velge trygge passasjer og sikringssteder, men å legge om til en slik tankegang er avgjørende helt fra starten av.
Når man skal ut på breen å gå, er vær og utstyr det første å tenke på. Hvordan er været meldt? Er det forsvarlig å dra dit dere har planlagt? Husk at breen har sitt eget værsystem! Har du det som trengs, er det i god nok stand og evnt. stilt inn riktig? Det noen av oss i klassen erfarte var at stegjernenes ledd må stilles slik at hvis du har myke sko må den ha et ledd på midten. Stivt ledd og myke sko gjør at stegjernene kan falle av. Man trenger også sele (kroppssele eller bryst- og sittesele), karabinere med og uten lås, 120 m slynge, to klemknuteslynger, innbindingstau, isskruer, isøks og hjelm. Evnt. snøanker (Haslene, 2011).
 |
| Ferdig innbundet. Foto: privat |
Taulaget bør ha en kameratsjekk for å se til at alle er bundet inn riktig. Inndelingen av tauet og posisjoneringer varierer. 50 m avstand mellom hver person er det vanligste. Det er lettere å måle hvis man legger tauet på bakken og lager åttetallsknuter med lik avstand (Haslene, 2011).
Bevegelse i taulag kan sammenlignes med et vogntog. "Tilhengerne", eller personene, posisjonerer seg etter "motorvognen", altså førstemann. Et vogntog kan skli og havne i en grøft, fordi tilhengerne ikke har egen kraft. Det har derimot et taulag, og det må brukes for det det er verdt. Går alle parallelt med en sprekk kan det oppstå en glidelåseffekt hvis en person faller (Haslene, 2011). Da drar den som faller med seg resten, som med et vogntog. Hvis det derimot er mer kraft i motsatt retning, som hvis taulaget står vertikalt med sprekken, kan de andre stå i mot fallet.
 | ||
| Forsvarlig posisjonering? Foto: privat |
 |
| Står taulaget vertikalt mot sprekk kan de stå i mot fall. Foto: privat |
Vi lærte to huskeregler av lærerne våre da vi var i Jostedalen og skulle veilede taulaget trygt over breen. "Vær kar, gå i skar", het den første. "Vær frekk, gå i sprekk", het den andre. Disse er både artig og nyttig å kunne! Ved å holde seg lavt på breen, som i trygge sprekker og skar, faller man ikke langt hvis uhellet er ute. Går man på rygger og høye flater kan man skli langt og i verste fall ned i dype sprekker eller hull. Er disse dreneringsveier for smeltevannet ("moulins") ender de helt nede i bunnen av breen (Nesje, 1995). Uansett ligger man rimelig tynt an hvis taulaget ikke klarer å stå i mot fallet.
 |
| "Vær frekk, gå i sprekk". Foto: privat |
 |
| Står lavt i terrenget. Foto: privat |
 |
| Hvordan ville du brukt formasjonene? Foto: privat |
Skal man gå høyere opp i terrenget må man vurdere veivalg og posisjonering av taulag i forhold til formasjoner i terrenget og konsekvensene av et fall. Hvis taulaget går rundt opphøyninger i terrenget sikrer de dem som kommer bak. "Det er viktig at man går med stramt tau hele tiden slik at eventuelle fall blir kortest mulig"(Haslene, 2011:88). Innkorting av tauet ved bruk av klemknuteslyngene kan være lurt, men vurderes etter terrenget. Ved vanskelige partier strammes det inn så mye som mulig. Ikke utenom det, for da blir det for tungt å gå (Haslene, 2011).
 |
| På smal rygg må mellomforankring vurderes. Foto: privat |
Skal man gå på rygger eller over sprekker som vurderes vanskelige, må man bruke løpende mellomforankringer. På is brukes isskruer og på snø brukes snøanker. Disse brukes hovedsaklig til å hindre fall fra første- eller sistemann, styre retningen på et evnt. fall dit taulaget kan stå i mot, og hindre at hele taulaget følger etter hvis en av dem faller (Haslene, 2011).
 |
| Vakker blåis. Foto: privat |
Brevandring er populært blant turister og friluftsentusiaster. Taulaget må ha god kommunikasjon, ta hensyn til og passe på hverandre og tenke konsekvenser i forhold til gruppe og miljø. Vandring på bre er en fin opplevelse, så lenge man planlegger godt, tar forhåndsregler, bruker sikkerhetsutstyr og riktig sikringsteknikker og tar gode veivalg. Vær frekk, gå i sprekk. Vær kar, gå i skar!
Kilder:
Haslene, S. (2011). Breboka. Håndbok i brevandring. DNT fjellsport, Oslo.
Nesje, A. (1995). Brelære. Høyskoleforlaget AS, Kristiansand.
