Kokegrop

Vifter med sitteunderlag for å få fart på bålet. Foto: privat

Det er godt med mat på tur, og noen ganger vil man kanskje slå litt på stortromma og lage til et skikkelig herremåltid. Skal du ikke dra så langt kan du dra med deg all den maten du vil. Vi på B2 Friluftsliv var på skogstur på Kaupanger, der tradisjonelt friluftsliv var i fokus. Kokegrop er en tidkrevende metode, men det møre, saftige kjøttet man får gjør det absolutt verdt det. Jeg skal her ta for meg hvordan man lager en kokegrop, og bruker måltidet vårt med lammelår som eksempel på mat man kan få til med denne metoden.

 

Gravd hull og lagt steiner nedi. Foto: privat.

Kokegrop. (Etterligning av Momrak og Vegge, 2010)

Kokegropa er en verdensomfattende teknikk. Det er gjort funn av kokegroper som er nesten 4000 år gamle (Momrak og Vegge, 2010).

Det finnes flere teknikker og bruksområder for kokegropa, men hovedmåten er å pakke inn kjøtt og «tørrkoke» det (Fooladi og Løvøy, u.å.).

Det første vi gjorde var å grave et hull. Vi skar torven ut med spaden, slik at vi kunne legge den over igjen før vi dro hjem. Hvor stort hull man trenger avhenger av hvor mye du skal ha oppi. Deretter dekkes bunnen med store steiner. Det er steinene som utgjør selve ovnen.

Da det var klart fyrte vi opp et stort bål oppå steinene for å varme de opp. Vi holdt bålet i gang i ca. 1 1/2 t., før vi tok vekk alle glørne og la maten nedi. Regelen er ca. 45 min. per  kilo kjøtt.

I følge Momrak og Vegge (2010), kan man legge vekselvis stein og ved for å effektivisere varmen. Vi fikk det bra til selv om vi bare hadde steiner i bunn.



 

Lammelår i folie. Foto: privat.

I vår kokegrop hadde vi lammelår, men man kan også bruke annen type kjøtt, fugl eller fisk. Skal man lage gjærbakst setter man det i en kjele nedi gropa (Momrak og Vegge, 2010). Lammelåret tilberedte vi ved å kutte hull vi stappet hvitløksbiter inni, krydret masse med pepper, salt og rosmarin, og la i smør og gulrøtter. Andre grønnsaker kan også puttes oppi. Vi rullet det inn i flere lag med aluminiumsfolie. Mer tradisjonelt kan man bruke never eller ulike typer blad (Momrak og Vegge, 2010).

Tilbehøret på plass. Foto: privat.

Søtpoteter og sjalottløk med smør, krydret med pepper og salt var godt tilbehør til lammet. Det pakket vi også i folie og la det i gropa sammen med låret. Man kan legge nedi nesten hva man vil, så lenge det er plass i kokegropa.

Middagen klar. Foto: privat

Da maten hadde ligget så lenge den skulle, løftet vi vekk steinene med spaden og fikk opp maten. Det var akkurat passe med tiden, kjøttet var helt perfekt! Alt klart for et skikkelig festmåltid. Vi hadde startet litt seint med kokegropa, så det var blitt langt utpå kvelden.

Saftig og godt! Foto: privat.

Kokegrop er en tradisjonell måte å lage til et måltid. Man kan bruke den til mye forskjellig, men hovedsaklig blir den brukt til å «tørrkoke» innpakket kjøtt. Det krever en del forberedelser og mye tid, men du får i gjengjeld en god matopplevelse. Lammelåret passer veldig bra i kokegropa, men prøv gjerne andre ting også.


Kilder:
Momrak, P. og Vegge, Ø. (2010). Mat i det fri. Selja Forlag, Førde.

Fooladi, E. og Løvøy, M. (u.å.). Hvordan lager vi ei kokegrop i dag? Hentet fra:  http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=1234129&within_tid=1188274    

Tradisjonell leirplass

Høstens veiledertur er en tredagers tur hvor tredjeårsstudenter skal prøve seg som veiledere for en gruppe første- og andreårsstudenter på studieretningen for bachelor i friluftsliv. Alle skulle prøve å lede gruppa med orientering på vei til og fra leirplassen, som skulle være boplassen disse dagene. Leirplassen skulle være tradisjonell, med gapahuk og mat på bål. Jeg skal fortelle litt om hvordan man lager en slik tradisjonell leirplass, og om sporløs ferdsel.

Kos i leirplassen. Foto: privat.

Høsten er en fin årstid å være på tur, med friske farger og ullgenser. Overnatting i gapahuk gir en helt annen naturopplevelse enn teltet. Den har tre vegger, skråtak og åpning mot bålplassen. Gapahuken er en tradisjonell bivuakk som tidligere ble brukt i forhold til skogsdrift, av skogsarbeidere og tømmerfløtere. Den gang var det helst laget med tømmerstokker. Gapahuker av tømmer blir også brukt i dag. Man kan også bruke granbar, men begge metoder må man ha avtale med grunneier (Horgen, 2010).

Presenning og tau er en enkel og skånsom måte å lage gapahuk på, derfor gjorde vi heller det. Da spenner man bare opp presenningen som ly. Det finnes mange måter å gjøre dette på, og man kan sette sitt personlige preg på det hvis man vil. Skråtaket er en funksjonell måte å gjøre det på, hvor man får plass til mange. Vi bandt to av endene opp i trærne og festet nedre del med tunge stokker. Vi syntes taket vårt ble litt lavt, så vi satte opp noen stokker til å løfte det i enden. Vi hadde en liten presenning som vegg på den vindutsatte siden hvor vi også la veden til tørk. Det ble en stødig konstruksjon, men den ene natten blåste det så kraftig at det trengtes noen småjusteringer. Koselig krypinn!

Illustrasjon av en gapahuk av presenning.

Det enkle friluftsliv er en søken etter det enkle. Primitive måter å gjennomføre friluftsliv blir foretrukket fremfor en luksuriøs turisthytte. Vi legger det stressende hverdagslivet fra oss hjemme og går inn i naturen. Den lille gruppen gir nære relasjoner, hvor alle har ansvar og er medbestemmende. (Bentsen, Andkjær og Ejbye-Ernst, 2009). Det er ikke like lett å gjemme seg unna. Man får vært med i beslutninger og har bedre mulighet til å lære fordi en liten gruppe må bruke alle ressursene. Alle må være med.

Det skal ikke være flere i gruppen enn dem man kan få plass rundt et bål (Tordsson, referert i Bentsen, Andkjær og Ejbye-Ernst, 2009). Vi var seks personer, og jeg synes ikke man bør være flere enn det. Andre klasseturer har vi vært 3-4 på hver gruppe.

Kreativ latrine, legg merke til WC-skiltet. Foto: privat

En leirplass er ikke komplett uten latrine! Siden vi følger prinsippet om sporløs ferdsel, og ikke har så lyst til å skitne ned hele området er det lurt å lage en felles do. Før hjemreise rydder vi den vekk og legger torv over. Leirplassen skal også ryddes, slik at de neste som kommer finner en like fin plass som det vi gjorde. Bålet skal også legges torv over og steiner flyttes, og selvfølgelig skal all søppel med hjem! Dette er sporløs ferdsel, som speiderne sier: "å ferdes på naturens premisser" (Norges KFUK-KFUM speidere, u.å.). Det skal helst se ut som det ikke har vært menneskelig aktivitet på overnattingsstedet i det hele tatt. Innsamling av ved til bålet skal gjøres varsomt, ikke sag ned alle kvistene i en liten radius rundt leirplassen. Indianertotem er ikke kult. Tørre, døde kvister brenner godt og ligger ofte mye av på bakken. La andre få oppleve stedet like fint som deg.

Norges KFUK-KFUM-speider

å ferdes på naturen sine premisser.

å ferdes på naturen sine premisser.

Allemannsretten sier vi i Norge har rett til fri ferdsel i utmark, så lenge man tar hensyn og ikke gjør skade eller er til ulempe for andre (Friluftslivsloven, 1957). Brann- og redningsetaten (2014) opplyser om at bålbrenning fra 15. april til 15. september er forbudt uten tillatelse fra kommunen, dette må søkes om. Hvis det ikke er fare for spredning av brannen , kan det være lov på allerede etablerte bålplasser. 

Varmt og godt. Foto: privat

Det tradisjonelle friluftsliv tar oss tilbake til en tid hvor det ikke fantes moderne teknologi. Vi glemmer det hektiske samfunnet vi lever i. Det er en befrielse i det å bruke enkle midler, sove ute med presenningen som værskydd og se inn i et bål istedenfor en PC. Sporløs ferdsel er med på å bevare disse opplevelsene for de neste som kommer til plassen. Det er naturen som skaper turen din, så la ferden din i den være varsom.



Kilder

Brann- og redningsetaten. (2014, 25. april). Retningslinjer for bål og grilling. Hentet fra

http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/article115682-716.html

Bentsen, P., Andkjær, S. og Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv. Natur, samfund og

pædagogik. København: Munksgard Danmark 

Frilutslivsloven, LOV-1957-06-28-16. §2. (1957).

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.

Tordsson, B. (2005). Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. Høgskolen i Telemark, Bø.

Norges KFUK-KFUM speidere. (u.å.). Sporløs ferdel. Hentet fra http://speiderprogram.no/no/Vandrer/Merker/Patruljemerker/Skaperen/Obligatoriske_emner/Natur/Sporlos_ferdsel/