Tradisjonell leirplass

Høstens veiledertur er en tredagers tur hvor tredjeårsstudenter skal prøve seg som veiledere for en gruppe første- og andreårsstudenter på studieretningen for bachelor i friluftsliv. Alle skulle prøve å lede gruppa med orientering på vei til og fra leirplassen, som skulle være boplassen disse dagene. Leirplassen skulle være tradisjonell, med gapahuk og mat på bål. Jeg skal fortelle litt om hvordan man lager en slik tradisjonell leirplass, og om sporløs ferdsel.

Kos i leirplassen. Foto: privat.

Høsten er en fin årstid å være på tur, med friske farger og ullgenser. Overnatting i gapahuk gir en helt annen naturopplevelse enn teltet. Den har tre vegger, skråtak og åpning mot bålplassen. Gapahuken er en tradisjonell bivuakk som tidligere ble brukt i forhold til skogsdrift, av skogsarbeidere og tømmerfløtere. Den gang var det helst laget med tømmerstokker. Gapahuker av tømmer blir også brukt i dag. Man kan også bruke granbar, men begge metoder må man ha avtale med grunneier (Horgen, 2010).

Presenning og tau er en enkel og skånsom måte å lage gapahuk på, derfor gjorde vi heller det. Da spenner man bare opp presenningen som ly. Det finnes mange måter å gjøre dette på, og man kan sette sitt personlige preg på det hvis man vil. Skråtaket er en funksjonell måte å gjøre det på, hvor man får plass til mange. Vi bandt to av endene opp i trærne og festet nedre del med tunge stokker. Vi syntes taket vårt ble litt lavt, så vi satte opp noen stokker til å løfte det i enden. Vi hadde en liten presenning som vegg på den vindutsatte siden hvor vi også la veden til tørk. Det ble en stødig konstruksjon, men den ene natten blåste det så kraftig at det trengtes noen småjusteringer. Koselig krypinn!

Illustrasjon av en gapahuk av presenning.

Det enkle friluftsliv er en søken etter det enkle. Primitive måter å gjennomføre friluftsliv blir foretrukket fremfor en luksuriøs turisthytte. Vi legger det stressende hverdagslivet fra oss hjemme og går inn i naturen. Den lille gruppen gir nære relasjoner, hvor alle har ansvar og er medbestemmende. (Bentsen, Andkjær og Ejbye-Ernst, 2009). Det er ikke like lett å gjemme seg unna. Man får vært med i beslutninger og har bedre mulighet til å lære fordi en liten gruppe må bruke alle ressursene. Alle må være med.

Det skal ikke være flere i gruppen enn dem man kan få plass rundt et bål (Tordsson, referert i Bentsen, Andkjær og Ejbye-Ernst, 2009). Vi var seks personer, og jeg synes ikke man bør være flere enn det. Andre klasseturer har vi vært 3-4 på hver gruppe.

Kreativ latrine, legg merke til WC-skiltet. Foto: privat

En leirplass er ikke komplett uten latrine! Siden vi følger prinsippet om sporløs ferdsel, og ikke har så lyst til å skitne ned hele området er det lurt å lage en felles do. Før hjemreise rydder vi den vekk og legger torv over. Leirplassen skal også ryddes, slik at de neste som kommer finner en like fin plass som det vi gjorde. Bålet skal også legges torv over og steiner flyttes, og selvfølgelig skal all søppel med hjem! Dette er sporløs ferdsel, som speiderne sier: "å ferdes på naturens premisser" (Norges KFUK-KFUM speidere, u.å.). Det skal helst se ut som det ikke har vært menneskelig aktivitet på overnattingsstedet i det hele tatt. Innsamling av ved til bålet skal gjøres varsomt, ikke sag ned alle kvistene i en liten radius rundt leirplassen. Indianertotem er ikke kult. Tørre, døde kvister brenner godt og ligger ofte mye av på bakken. La andre få oppleve stedet like fint som deg.

Norges KFUK-KFUM-speider

å ferdes på naturen sine premisser.

å ferdes på naturen sine premisser.

Allemannsretten sier vi i Norge har rett til fri ferdsel i utmark, så lenge man tar hensyn og ikke gjør skade eller er til ulempe for andre (Friluftslivsloven, 1957). Brann- og redningsetaten (2014) opplyser om at bålbrenning fra 15. april til 15. september er forbudt uten tillatelse fra kommunen, dette må søkes om. Hvis det ikke er fare for spredning av brannen , kan det være lov på allerede etablerte bålplasser. 

Varmt og godt. Foto: privat

Det tradisjonelle friluftsliv tar oss tilbake til en tid hvor det ikke fantes moderne teknologi. Vi glemmer det hektiske samfunnet vi lever i. Det er en befrielse i det å bruke enkle midler, sove ute med presenningen som værskydd og se inn i et bål istedenfor en PC. Sporløs ferdsel er med på å bevare disse opplevelsene for de neste som kommer til plassen. Det er naturen som skaper turen din, så la ferden din i den være varsom.



Kilder

Brann- og redningsetaten. (2014, 25. april). Retningslinjer for bål og grilling. Hentet fra

http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/article115682-716.html

Bentsen, P., Andkjær, S. og Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv. Natur, samfund og

pædagogik. København: Munksgard Danmark 

Frilutslivsloven, LOV-1957-06-28-16. §2. (1957).

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo.

Tordsson, B. (2005). Perspektiv på naturmøtets pedagogikk. Høgskolen i Telemark, Bø.

Norges KFUK-KFUM speidere. (u.å.). Sporløs ferdel. Hentet fra http://speiderprogram.no/no/Vandrer/Merker/Patruljemerker/Skaperen/Obligatoriske_emner/Natur/Sporlos_ferdsel/