Førstehjelp på tur - Veiledertur

Bæres opp fra det kalde vannet. Foto: privat

Denne høsten var det oss tredjeårsstudenter som skulle teste våre veilederferdigheter. Jarle og jeg fikk en gjeng kjekke friluftslivstudenter med på tur til Solvorn. Et av målene var å lære om førstehjelp på tur, som B2 studentene i gruppen skulle stå for. Det ble dratt i gang med stort engasjement og autentiske øvelser. Det ble scenarioer på redning i vann, spjelking av brudd og bygging av båre.

Pust! Over i stabilt sideleie. Foto: privat

Livredning i vann
Slagordet Reach-Throw-Row-Go-Tow, forteller hvordan vi bør gå frem når vi vurderer en redningsaksjon i vann. Hvert ledd står i prioritert rekkefølge etter økende grad av fare. Slagordet bygger på prinsippet om forlenget arm. I livredning heter det: rekk ut først, kast om du kan og svøm ut om du må! Man må alltid passe på å ha en gjenstand mellom seg og den som skal reddes, enden du rekker ut noe eller kaster ut noe til personen. Hvis du har båt, kano eller lignende tilgjengelig, kan du ro ut til vedkommende. Hvis det er langt til land, vannet er kaldt eller personen er bevisstløs, bør du få vedkommende opp i båten. Bruk akterenden. Hvis du er trent for livredning, kan du svøme ut med et flyteslep eller slepemiddel. Hvis personen er bevisst, må man selv oppføre seg rolig, holde øyekontakt og bruke forlenget arm.

Hvis personen er bevisstløs eller det ikke er hjelpemidler i nærheten, må du bruke kontaktredning. Da må du kunne frigjøringsgrep og ilandføringsteknikker. Holdegrep og svømmeteknikk velger du ut fra egenkompetanse og situasjon. Ilandføringsmetode velges ut fra tilstand på personen, etter værforhold og avstand til land. En god metode er behagelig for den som reddes, gir redderen rom for manøvrering og gjør det mulig med øyekontakt og tilstrekkelig kontroll. Vanlig metoder er hårgrep, hodegrep, grep over skulder og bryst, grep under arm og rundt bryst, og grep under rygg. Hvis personen er bevisstløs må du utføre munn-til-munn-metoden, altså innblåsninger (Neheim, 2000). Studenten på turen vår bar den "bevisstløse" opp av vannet. Da de fant ut at han hadde pust og puls, la de han over i stabilt sideleie. Da han kom til hektene igjen, fikk han varmen igjen med bål og varme klær.

Hvis den bevisstløse ikke har pust, må man ringe 1-1-3 og sette i gang med HLR (hjerte-lunge-redning). To innblåsninger og 15 brystkompresjoner, i en takt på 100 trykk per minutt (eller i takt med sangen «Staying alive»). HLR fortsettes med frem til personen kommer til live, eller til ambulansepersonell tar over (Nesheim, 2000).

Spjelking av leggbrudd. Foto: privat

Spjelking av brudd
Brudd skjer gjerne på grunn av fall. Det er sjelden tvil om at noe er brukket. Typiske symptomer er hevelser, smerter og vridde stillinger. Åpne brudd beskyttes med steril kompress. For å spjelke bruddet kan man lage skinner, av det som er tilgjengelig. Det kan være for eksempel en skistav (Bursell, 2004) Studentene her brukte stokker til å støtte opp bruddet. og bandt det godt med gensere. I dette scenarioet var det snakk om et leggbrudd. Da skal spjelken rekke fra fot til hofte, med god polstring. Pass på at den skadede ligger best mulig, og ikke fryser. Transporter så skånsomt som mulig til lege. Det kan gjøres ved å improvisere en båre. Den kan lages på mange måter, ved å bruke det man har for hånd. Det kan for eksempel være stokker eller ski, med jakker rundt (Jaer, 1995).

En improvisert båre. Foto: privat

Kilder
Bursell, J. (2004) Friluftsliv - under åpen himmel året rundt. Oslo: Landbruksforlaget.

Jaer, Ø. (1995). Førstehjelp. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Nesheim, R. (2000) Symjing og livredning (s. 321-384). I Enoksen og Sigmundstad (Red.) Aktivitetslære : grunnbok : studieretning for idrettsfag. Hentet fra: http://urn.nb.no/UTN:NBN:no-nbdigibok2010032405083