De dynamiske komponentene i sikringskjeden

Klatring var en stor del av høsten på siste året med friluftsliv på Høgskolen i Sogn og Fjordane. Kvam er et klatrefelt i Sogndal, som vi dro til for å lære metoder i sportsklatring for klatring på lavlandsklippe. Det er ikke lett å venne seg til tanken på å falle, og å stole på utstyret. Når man faller får man et rykk, et såkalt fallrykk. Sikringskjeden består av flere deler som passer på at klatreren ikke faller helt ned på bakken. Alle disse delene er med på å dempe fangrykket, og kan i denne sammenheng kalles dynamiske ledd (Tronstad, 2005).

Viktig med kameratsjekk. Foto: privat

Tauet er en strikk. Foto: privat

Klatretauet er en strikk. Det strekker seg ved belastning, slik at klatreren som faller bremser gradvis, i stedet for momentant. Elastikken i tauet bestemmer bremselengden. Nest etter tauets strikkeffekt er taubremsen det viktigste. Når draget på taubremsen overstiger en viss grense, klarer ikke lenger sikreren å holde i mot. Tauet begynner å slure gjennom, bremselengden øker og fallet blir mykere (Tronstad, 2005).

Grigri. Foto: privat

Taubrems. Foto: privat

Taubremsen minsker fangrykket og belastningen på sikringskjeden. Taubremser vil uansett begynne å slippe gjennom tau, eller slure, uansett hvor hardt du holder. Dette er for å dempe fangrykket klatreren får ved et fall. En slik brems kalles dynamisk, og det er stor variasjon i forhold til hvor lett de slurer. En brems som nesten ikke slurer kalles statisk. Den mest statiske taubremsen er Grigri, og lignende typer (Tronstad, 2005).

Når og i hvilken grad tauet vil slure, avhenger av type taubrems, tautykkelse, om tauet er glatt eller loddent, tørt eller vått, og av sikrerens grep. Litt av fangrykket dempes også i resten av systemet. Sikreren som blir rykket ut av stilling eller løftet litt opp, klatreselen som tøyes, innbindingsknuten som strammer seg, og faktisk også av klatrerens kropp siden den føyer seg litt i landingen. Disse bidrar til å gi klatreren en myk landing. Sikreren kan med fordel gi litt etter for et mer behagelig fall (Tronstad, 2005).

Klatreren vil føye seg i landingen. Foto: privat

Sikreren kan gi litt etter for et mykere fall. Foto: privat

Kilder
Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Akilles forlag