lørdag 23. mai 2015

Topptur i Vigdalen, kameratredning i snøskred

16. til 17. februar dro vi på topptur i Vigdalen. Målene var at vi skulle få kunnskap om sikker ferdsel på topptur, trygge veivalg og organisering av gruppe på tur. Å få erfaring med kameratredning i snøskred var også et av målene, som jeg vil greie ut om i dette innlegget.

ASSS står for "alltid spade, søker og søkestang" (Brattlien, 2008). Ha alltid med deg skredutstyr i bratt terreng, og sørg for at turkompisene dine også har det. Hvordan skal de ellers kunne redde deg om du ble tatt av skred? Å lete etter en skredtatt uten sender/mottaker er vanskelig. Da må man organisere søkelinjer og søke med søkestenger. Det er veldig tidkrevende, og hvis personen ikke blir funnet under overflatesøk minker sjansen for at personen overlever drastisk. Tar letingen mer enn 15 minutter er det stor sannsynlighet for at kompisen din er død (Brattlien, 2008).




Alltid spade, søker (sender/mottaker) og søkestang. Foto: privat



Sikkerheten til de som leter har alltid høyeste prioritet. Vi må ikke risikere et større skadeomfang. Noen ganger kan det dessverre være for farlig å sette i gang leting, hvis det er flere utløsningsområder ned til der den skredtatte er, eller hvis været øker skredfaren. Livet til de som leter må ikke risikeres for noen som ligger under snøen og kanskje er døde (Brattlien, 2008).

Kameratredning i snøskred med sender/mottaker bør det øves mye på, slik at du vet akkurat hva du skal gjøre hvis vennen din forsvinner under et hav av snø. Vi brukte siste dagen på å øve på ulike scenario ved snøskred. Vi delte gruppen i to, lagde til to skredområder og spilte forskjellige caser for hverandre. Vi fikk bedre forståelse av hvordan det er å være i en slik situasjon, hvor kritisk tiden er og hvor viktig det er å øve praktisk på dette for å unngå tidkrevende feil som kan skille mellom liv og død.

En vanlig feil er at noen av de som leter ikke har stilt skredsøkeren over på "søk". Da går man og søker etter hverandre, og mister dyrebar tid. Det er veldig viktig at ALLE setter sender/mottaker fra "send" til "søk"! (Brattlien, 2008).


Veilederen tar ledelsen i letingen, delegerer oppgaver og effektiviserer søket. Vi som kom inn til et skredområde måtte snakke med kompisene til den skredtatte for å få greie på hvor mange som var tatt, hvor de sist så dem og om de hadde på seg sender/mottaker. Er du tilstede når skredet skjer, prøv å se hvor skredet fører dem så du kan tenke deg til hvor den/de skredtatte blir liggende (Brattlien, 2008). Én i gruppen må ringe 113 og oppgi hvor dere er og hva som har skjedd. 

Let på overflaten etter tegn på hvor den skredtatte ligger. Kanskje en vott eller en skistav stikker opp av snøen, og kanskje personen ligger akkurat der. Hvis ikke må sender/mottakeren på "søk" for å søke etter sender/mottakeren til den skredtatte som står på "send". Du får kanskje ikke inn signalet før du er 25 meter unna. Desto mer du nærmer deg, desto kjappere piper sender/mottakeren. Displayet viser hvilken retning du skal gå og hvor mange meter det er igjen. Når det bare er noen få meter igjen roer du ned tempoet og gjør et finsøk rett over snøoverfaten. Når tallet på displayet ikke blir lavere gjør du et punktsøk med søkestang til du treffer den savnede. Det gjøres i et spiralformet søkemønster, vinkelrett ned i snøen med 25 cm mellomrom. Ved treff, la søkestanga stå og begynn utgraving på nedsiden av stangen. Ikke stå oppå den skredtatte! Da kan du ødelegge den eventuelle luftlommen så personen ikke får puste (Brattlien, 2008).


Sender/mottakeren har fått signal fra den skredtatte, de andre finner frem spade og søkestang. Foto: privat
Strategisk utgraving på nedsiden av søkestanga. Foto: privat.








Utgravingen kan ofte være det som tar lengst tid, som man prøver å finne stadig mer effektive metoder for. Ved få personer er det mest effektivt med strategisk utgraving, hvor snøen bare flyttes en gang og man graver skulder til skulder (Edgerly 2010 fra Brattlien, 2008). Er man er mange personer til å grave er V-formet utgraving det mest effektive. Da kaster man snøen bakover til nestemann, som kaster den videre, med en person i front og de andre i en V-form bak (Genswein 2008, fra Brattlien, 2008). Når du graver frem den skredtatte, prøv å få frem hodet så fort som mulig slik at personen får puste.

Les og studer grundigere om skred og kameratredning, ta skredkurs og øv på det i praksis. Ha alltid med skredutstyr i skredfarlig terreng. Du vil ikke at turkameraten din skal dø i skred fordi du ikke vet noe om kameratredning!




Video: Redning fra snøskred, ODOS project (Avalanche Châtel, victim´s & rescue´s pov, 2015). 
Dennis Corbet utløste et skred og ble begravd i snøen. Colin Gomez, som var turkompisen, så skredet fra avstand og startet redning med sender/mottaker. Han fikk hjelp fra en gruppe som kom til unnsetning og de fikk Dennis ut av snøen. Begge hadde GoPro på hjelmen som filmet det hele. Det tok omtrent 6 minutter fra han var begravd til hodet hans var ute av snøen. Han lå 1-1,5 meter under snøen, og helningen var 28 °. Les mer på linken under, hvor de forklarer hva som skjedde og hva de gjorde feil.


Kilder:
Brattlien, K. (2008) Den lille snøskredboka. Oslo: Fri Flyt AS.

Avalanche Châtel, victim´s & rescue´s pov. (2015). [Videoklipp]. Hentet fra https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=1019353014762353&id=927510037279985

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar